I dag fyller Rune Pedersen 60 år. Gratulerer med dagen Rune!
Han trenger ingen introduksjon, men jeg gir deg en kort update allikevel:
- Dommersjef i Norges Fotballforbund (NFF) i 10 år
- 10 Kniksen priser som årets dommer i perioden 1990 – 2000
- VM-dommer i Frankrike i 1998 (fikk til og med kvartfinalen mellom Tyskland og Kroatia)
- Kniksens hederspris i 1998
- Fire (!) cupfinaler
- Ca. 200 kamper i Eliteserien
- Ca. 50 kamper i UEFA Champions League
La oss ta cupfinalene først. Det normale er at en dommer får en slik oppnevnelse en gang i livet. Pedersen har fire cupfinaler på CV `n. Jeg tror det ikke før jeg ser det, at noen andre dommere kommer til å matche dette:
1989: Molde – Viking
1992: Rosenborg – Lillestrøm
1995: Brann – Rosenborg
1998: Stabæk – Rosenborg
Ikke nok med det: Han var også assistentdommer i cupfinalen i 1987 mellom Bryne og Brann da Kjell Nordby var dommer.
Pedersens cupfinale i 1995 var «omkampen». Det ble nærmest folkekrav at Pedersen skulle dømme den nevnte omkampen. Spillere og ledere fikk viljen sin, og Pedersen dømte. https://www.youtube.com/watch?v=nisTO_bK7VU
I VM i 1998 dømte Pedersen først gruppespillkampen mellom Argentina og Jamaica før han av FIFA – som den første (og eneste pt) nordmannen igjennom tidende – ble oppnevnt til å dømme VM-kvartfinalen mellom Tyskland og Kroatia. Her måtte han ta en knalltøff avgjørelse ved å vise en Tyskland-spiller direkte rødt kort – avgjørelsen var 100% korrekt og Pedersen ble hyllet av FIFA i etterkant: https://youtu.be/6QUaNIRm9OU
En av Pedersens ca. 50 Champions League kamper var bataljen mellom Liverpool og Roma på Anfield. Her dømte han korrekt straffespark i «knestående stil». Det er bare å se og nyte folkens: https://www.youtube.com/watch?v=Cs47eQoDfEk
Pedersen har i en årrekke vært en av UEFAs mest respekterte dommerveiledere og senest forrige uke var han oppnevnt til semifinale av UEFA.
I 10 år som dommersjef skapte Pedersen en dommerutvikling og ivaretakelse av toppdommerne som ingen hadde sett maken til, og som ingen heller vil få oppleve igjen. Han hadde stor troverdighet i fotball-Norge, og internt i toppdommergruppen hadde han enorm tillitt og respekt.
Det første ordet jeg tenker på når jeg hører Rune Pedersen er integritet.
Jeg vet kanskje best av alle hva jeg snakker om i dommerøyemed:
Pedersen innstilte meg som FIFA-dommer i 2007 på bakgrunn av meget gode prestasjoner. To år senere ble jeg vraket som FIFA-dommer på bakgrunn av svake prestasjoner. Han hadde rett selv om det selvsagt var vanskelig «å ta det innover meg der og da».
Jeg glemmer aldri hva han sa høsten 2009:
«Finner du tilbake til formen du hadde før du fikk FIFA-merket, får du det igjen. Jeg mister ikke troen på deg som selv om du har hatt en middels – og en dårlig sesong, men det går ikke lenger nå. Jeg skal selvsagt fortsette å coache deg og være mentoren din. Jeg skal fortsette å stå opp for deg både i fotballfamilien blant trenere og ledere, og i media. Men det går en grense her også. Du må «back to basic» Svein-Erik. Du ble for høy og mørk. Det gikk i hodet på deg da du FIFA-dommer tidlig. Det var nok for tidlig og det er mitt ansvar»
To år etter vrakingen fikk jeg Cupfinalen i 2011. To år etter det igjen fikk jeg tilbake FIFA-merket i 2013.
For en integritet og troverdighet den mannen hadde som dommersjef. Han var så fair ass. For en troverdighet. For en integritet. For en rettferdighetssans. For en samarbeidsvilje. For en stabilitet selv om «alle» forsøkte å presse han. For en nøyaktighet. For en «fingerspitzgeful». For en enorm kombinasjon med å være «kompis og sjef» han hadde som dommersjef. En positiv og fair væremåte som jeg aldri har sett maken til i løpet av 43 år.
Pedersen gratuleres naturlig nok stort i dag over alt i sosiale medier, og det skulle jammen meg bare mangle.
Gratulerer med 60-års-dagen, Rune! Jeg vet du fortsatt er 35 år i hodet.
Svein-Erik Edvartsen
